Livsvarig isolat i Norge

Her på Ila kan Anders Behring Breivik få sitt eget psykiatriske sykehus med kun ham selv som pasient. Forsvarere som Tord Jordet og Odd Ivar Grøn blir hans eneste kontakt mot utenverdenen. Foto: Eivind Griffith Brænde, Scanpix.

Regjeringen kan snikinnføre livsvarig isolat uten en åpen debatt. Det er livsfarlig justispolitikk.

Norsk straffelov har maksimalt 21 års fengsel som straff for særlig grove forbrytelser.

Er den dømte fortsatt farlige, kan han forvares på ubestemt tid til fagfolk erklærer at de ikke lenger er farlige for samfunnet.

At Norge ikke har dødsstraff eller livsvarig fengsel, er ikke tilfeldig. Det er et resultat av en langvarig justispolitisk diskusjon som det er bred politisk enighet om.

Derfor er det illevarslende når Helse- og sosialdepartementet (!) har sendt ut et forslag på hastehøring for å vedta det som i praksis kan bli livsvarig innesperring på psykiatrisk isolat for Anders Behring Breivik.

I høringsbrevet drøfter departementet åpent om dette kan være brudd på menneskerettigheter og kunne regnes som tortur.

Men departementet mener at hensynet til sikkerhet likevel taler for at en faglig ansvarlig i samarbeid med politiet kan vedta ekstreme tiltak mot sinnslidende pasienter som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

- I praksis vil dette bli en livstidsdom, sier psykiater Thor Kvakkestad i en kommentar til TV 2 Nyhetene.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bekrefter hastverket: – Dette vil bli innført så raskt som praktisk mulig etter at høringsfristen er ute, sa hun til TV 2.

Høringsfristen er 22. mars, og rettssaken mot Anders Behring Breivik starter 16. april. Det betyr at livstidsparagrafen kan være innført før dom faller.

Denne sammenhengen står rett ut i høringsnotatet:

- Stortinget bør derfor gis en mulighet til å vedta nødvendige lovendringer før sommeren, slik at eventuelle vedtatte endringer kan tre i kraft innen rettskraftig dom mot siktede faller. Dette innebærer imidlertid at tiden for høring av forslagene må kortes betydelig ned, heter det i høringsnotatet.

Du kan lese dokumentet her: Forslag om særlige regler for gjennomføring av psykisk helsevern

Dette er en livsfarlig saksbehandling. Det skumle er at Stortinget inviteres til å vedta ekstreme lover (som gjelder alle) i en stemingsbølge og et hat mot en mann. Det krever politisk mot og prinsippfasthet å gå imot dette forslaget.

Det kan være verdt å minne om hvilke prinsipper som står på spill:

• En rettsstat gir rettigheter også til lovbrytere som har utført grusomme forbrytelser.
• Selv om det er støtende for ofrene, har selv massedrapsmenn forsvare seg i åpen rett.
• Vi har også strafferammer slik at det ikke er fritt frem for dommerne å dømme på stemningsbølger.

Å hate Anders Behring Breivik er menneskelig, men straff er ikke en hevn fra samfunnet.

Et moderne samfunn straffer for å avskrekke folk fra lovbrudd, for å få forbrytere på rett kjøl og for å hindre dem i å gjøre noe lignende.

Les mer: Begrunnelser for straff

I det minste må Stortinget ta seg tid til en grundig saksbehandling og en åpen diskusjon.

Selv om det er fristende å plaffe Anders Behring Breivik rett ned, skjønner de fleste at vi ikke kan innføre dødsstraff på impuls. Like selvfølgelig bør det være at vi ikke ekspressvedtar ekstreme soningsvilkår for alle, når de egentlig er myntet på en mann og hans grusomme gjerninger.

Terroristen gikk til angrep nettopp på disse prinsippene. Hvis vi gir avkall på dem, så gir vi massedrapsmannen medhold. Det må være et stort paradoks.

Høringen åpner for en helt ny enhet for spesielt farlige personer. Departementet foreslår at enheten kan være innenfor et normalt fengsel – altså et slags «psykiatrisk sykehus» inne i et fengsel.

Lovforslaget åpner for at «sykehuset» kun har en pasient - i praksis isolat på ubestemt tid.

Alle besøk skal skje med kontrollpersonell til stede eller bak en glassvegg, hvis det er mer praktisk.

Departementet åpner for å kroppsvisitere pasienten og undersøke kroppens hulrom.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens departement er bekymret for at langvarig isolasjon kan gi isolasjonsskader. Men hensynet til sikkerheten veier tyngre.

Lovforslaget gir all makt til den faglige ansvarlige på enheten, men sier at vedkommende bør innhente informasjon fra Politiet.

Psykiater Thor Kvakkestad er redd for at fagpersonen neppe vil overstyre politiets vurdering av sikkerheten.

Basert på dette kan den faglige ansvarlige sperre pasienten inne i den isolatlignende enheten i seks måneder om gangen. Anke kan kun skje til Kontrollkomisjonen, men avslag kan ikke ankes videre til rettsapparatet.

Departementet vil gi den faglige ansvarlige rett til å bestemme at pasienten ikke skal kunne motta besøk, sende post eller bruke telefon i fire uker om gangen.

Det blir ikke lov å ta med mobiltelefon, personlig datamaskin eller lesebrett som kan kobles opp til internett inn på avdelingen.

I høringsnotatet begrunnes tiltakene med hensynet til pasientens sikkerhet:

«I helt spesielle tilfeller kan en pasient ha utført ekstreme handlinger av en karakter som er spesielt alvorlige, grove og støtende, som for eksempel massedrap, slik at dette i seg selv gjør at det ikke kan utelukkes at enkeltpersoner eller gruper planlegger hevnangrep mot pasienten».

Anders Behring Breivik kan altså plasseres på tilnærmet isolat for å beskytte ham mot angrep. Men han kan også settes inn på spesialenheten hvis den faglig ansvarlige mener at pasienten selv har «en særlig risiko for voldelig adferd, rømning eller gisseltaking».

Kravene for å sperre pasienten inne på spesialenheten minner om en Lex Breivik:

- I en vurdering (…) vil det være naturlig å legge vekt på i hvilken grad pasienten tidligere har evnet å utføre planlagte grove voldelige handlinger, gisseltaking eller rømning. Hvor motivert pasienten synes å være med tanke på å gjennomføre planene vil også være av sentral betydning. Tidligere farlig opptreden og evne til å manipulere andre vil også kunne tillegges betydning, heter det.

Det er ikke uten grunn at Anders Behring Breivik kjemper innbitt for å unngå å bli erklært utilregnelig.